Aktuelle problemstillingar for masteroppgåver

Dei største fagområda våre er erstatningsrett, forvaltningsrett, helserett, EU/EØS-rett og prosedyre. Her er nokre forslag til aktuelle problemstillingar:

• Grunngjevingsplikta ved forvaltningsvedtak som rører ved EØS-rettslege spørsmål
  
  
• Forholdet mellom den generelle utgreiingsplikta i forvaltningslova og den spesielle utgreiingsplikta i pasientskadeerstatningslova § 10. Går utgreiingsplikta etter pasientskadelova lenger enn forvaltningslova?
  
  
• Forvaltninga si rettleiings- og utgreiingsplikt i pasientskadesaker
  
  
• Kva ligg i dispensasjonsvurderinga etter § 7 i førarkortforskrifta?
  
  
• Meinerstatning i pasientskadesaker – betydningen av ny forskrift
  
  
• Om å spå framtida – berekning av erstatning for framtidig tap i personskadesaker (gjerne med ei rettspolitisk drøfting av kapitaliseringsrenta)
  
  
• Pasientskader under pandemien – erstatning for manglande smittevern, vaksineskader og utsett behandling
  
  
• Statens helsepersonellnemnd – rettslege rammer for nemndas kompetanse i klagesaker
  
  
• Tap av rekvireringsrett for vanedannande legemidlar – vilkår og forvaltningsskjønn
  
  
• Tilbakekall av autorisasjon til helsepersonell på grunn av rusmiddelmisbruk – rettstilstand og utviklingstrekk
  
  
• Tilsynsmyndigheitene sine inngrep overfor helsepersonell i eit menneskerettsleg perspektiv
  
  
• Domstolane sin kompetanse ved overprøving av vedtak frå Statens helsepersonellnemnd 
  
  
• Krav i vilkårsstilling ved ny begrensa autorisasjon  
• Helsepersonellnemnda si bevisvurdering 
  
  
• Vandelskrav for driftskonsesjon til apotek 
  
  
• Pasientskadelova sitt verkeområde – tilfelle som fell utanfor og innanfor lova (for eksempel tilfelle der barnevern er involvert, hendingar på behandlingsstader som ikkje er behandling/helsehjelp)
  
  
• Infeksjonsføresegna i pasientskadelova § 2 første ledd bokstav c og vilkåret "i hovudsak skuldast pasienten si tilstand eller sjukdom"
  
  
• Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EF), endringsdirektivet (2013/55/EU) og EØS-forskriften (FOR-2008-10-08-1130). Tolkning av EØS-retten ut fra plikten til EU‑konform fortolkning og lovgivers handlingsrom ved direktivgjennomføring.
  
  
• Betydningen av yrkeskvalifikasjonsdirektivets minstekrav for harmoniserte utdanninger i vurderingen utdanninger fra tredjeland og etter EØS-avtalen art. 28 og 31.
  
  
• Spesialistgodkjenning: Sammenligning av regelverket tilknyttet ny og gammel godkjenningsordning.
  
  
• Spesialistgodkjenning: Regelverket knyttet til spesialistgodkjenning i Norge vurdert opp mot EØS-retten.
  
  
• Sammenhengen mellom helsepersonelloven § 62 tredje ledd og helsepersonelloven § 48a andre ledd bokstav b. (ny søknad etter § 62 kan først fremsettes etter 10 år, mens forvaltningspraksis legger til grunn en tiårsgrense for langt fravær fra yrket).

Lista blir oppdatert fortløpande.