Pasientskadeordningen fyller 35 år og Pasientskadenemnda 20 år

Den norske pasientskadeordningen sikrer økonomisk erstatning fra staten til personer som har fått en skade etter svikt ved helsehjelp i offentlig og/eller privat helsetjeneste, og som har hatt et økonomisk tap som følge av skaden. I år er det 35 år siden pasientskadeordningen ble innført, og 20 år siden klageinstansen Pasientskadenemnda ble opprettet.

Ordningen reguleres av pasientskadeloven og sørger for en nøytral juridisk vurdering av om skaden gir rett til erstatning. Det er gratis å søke om erstatning og å få behandlet en eventuell klage. Denne erstatningsordningen er unik for Norden.

Det er Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som behandler søknadene og utbetaler erstatningene. Hvis erstatningssøkeren er uenig i vedtaket, kan hen klage innen tre uker. Klagen sendes til NPE, som vurderer saken på nytt. Dersom de ikke kommer til et annet resultat, sendes klagen videre til Pasientskadenemnda ved sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Hvorfor ble pasientskadeordningen opprettet?

Hensikten med å innføre pasientskadeordningen i 1988, var å gi pasienter som var blitt skadet på offentlige sykehus bedre vern og raskere oppgjør. Før 1988 måtte pasienter som ønsket å fremme et erstatningskrav, gjøre dette direkte ovenfor behandlende lege eller behandlingssted. Pasienten måtte da ta saken til retten og bevise at legen/behandlingsstedet hadde opptrådt uaktsomt.

Erstatningssøkeren trenger ikke lenger å kontakte behandlingsstedet. Staten, gjennom pasientskadeordningen, ivaretar nå erstatningssøkerens interesser. Det er heller ikke lenger krav om at behandleren må ha vært uaktsom, for at en skal kunne få erstatning.

Økt rettsikkerhet etter innføringen av pasientskadeordningen

Mange leger og annet helsepersonell uttrykte skepsis rundt innføringen av pasientskadeordningen, som skulle legge listen lavere enn før for å tilkjenne erstatning. Pasientskadeordningen førte til en kraftig økning i erstatningssaker og utbetaling av pasientskadeerstatninger. Dette var helt i tråd med intensjonen med ordningen, som var å hjelpe pasienter som opplever svikt i helsevesenet.

Innføringen av ordningen hadde også flere andre positive sider:

• helsevesenet ble mer åpent om feil og skader
• bedre samlet oversikt over pasientskader
• mer oppmerksomhet på pasientsikkerhet
• likebehandling for pasientene
• økt rettsikkerhet for pasientene

Jevn økning i antall erstatningssaker

I 1988 mottok NPE 231 søknader om erstatning. Dette tallet har økt jevnt, og i 2022 mottok de 6875 søknader. NPE utbetalte i 2022 over 1 milliard kroner i erstatning. Erstatningssummene varierer etter hvilket økonomisk tap pasientskaden har ført til. Tapet må i utgangspunktet ha vært på minst 10 000 kroner. 

Brukerne er viktige for å kunne utvikle gode tjenester

Pasientskadeordningen er i stadig utvikling, og den påvirkes blant annet av den medisinske utviklingen. Oppmerksomheten på pasientsikkerhet har også økt vesentlig – både politisk, i media og i samfunnet generelt.

Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten samarbeider for å effektivisere saksbehandlingen og forkorte den samlede saksbehandlingstiden i pasientskadesakene. Samarbeidet har allerede ført til mange forslag og innspill, innen for eksempel aktiv brukermedvirkning, digitale plattformer og digitaliseringsmuligheter.

Begge virksomhetene har også tett samhandling med de medisinske og juridiske fagmiljøene, for å sikre den faglige kvaliteten. Sakkyndigerklæringer er viktige for at vi skal kunne treffe riktige vedtak, sikre god kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen.​