Masteroppgave: Helsepersonellets vern mot gjentatt straffeforfølgning i møte med strengere tilsynsreaksjoner
Silje Kristine Tollånes fikk masterstipendet vårt for høsten 2025. Temaet for oppgaven hennes var helsepersonellets vern mot å bli straffet flere ganger for samme forhold.
1. januar 2025 fikk forvaltningen hjemler til å benytte flere og strengere reaksjoner mot helsepersonell i tilsynssaker. Reaksjonene gir sterkere virkemidler for å reagere i de mest alvorlige tilsynssakene.
Silje Kristine Tollånes har levert masteroppgave om dette temaet ved Norges arktiske universitet (UiT). Her undersøker hun om de nye reaksjonene kan utløse forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon tilleggsprotokoll 7 artikkel 4 (EMK P7-4).
Silje Kristine konkluderer med at forvaltningens bruk av de nye og strengere tilsynsreaksjonene mot helsepersonell generelt ikke vil innebære straffeforfølgning etter konvensjonen.
Kan nye reaksjoner mot helsepersonell regnes som straff?
Silje Kristine ble oppmerksom på temaet da hun var praktikant hos oss.
– Jeg fikk høre at det snart ville bli innført nye og strengere forvaltningsreaksjoner i helsepersonelloven kapittel 11. Reaksjonene skulle ivareta pasientsikkerheten og befolkningens tillit til helsetjenesten. Jeg ble nysgjerrig på om helsepersonellet likevel har noen rettigheter etter EMK som det må tas hensyn til når de nye reaksjonene tas i bruk, sier hun.
Spørsmålet om de nye tilsynsreaksjonene innebærer en straffeforfølgning har betydning for om forvaltningens behandling av tilsynssaken må samordnes med en eventuell straffesak om samme forhold. Problemstillingen er blant annet relevant for helsepersonell som vurderer å klage på et vedtak fra forvaltningen eller å få det overprøvd av domstolene.
– De nye reaksjonene innebærer generelt ikke straffeforfølgning
Silje Kristine mener det er behov for en ny rettslig vurdering av hvorvidt sanksjoner mot helsepersonell regnes som straff.
– Tidligere konklusjoner fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om at midlertidig suspensjon av turnuslisens ikke var straff, kan ikke uten videre legges til grunn for de nye reaksjonene. De nye reaksjonene er mer omfattende og langvarige, og det har vært en utvikling i hvordan EMD avgrenser straffebegrepet siden disse avgjørelsene ble avsagt på begynnelsen av 2000-tallet, forklarer hun.
Straff og straffeforfølgning er definert på en egen måte i EMD sin rettspraksis. De såkalte Engel-kriteriene, og forholdet mellom de ulike elementene i denne læren, er derfor sentrale i oppgaven. Silje Kristine bruker tidligere avgjørelser fra EMD for å belyse sentrale nyanser ved Engel-kriteriene.
Hun konkluderer med at forvaltningens bruk av de nye og strengere tilsynsreaksjonene mot helsepersonell generelt ikke innebærer straffeforfølgning. Men hun poengterer at EMD vurderer helsepersonellets menneskerettigheter i hver enkelt sak og ikke om reaksjonshjemlene i seg selv er konvensjonsstridige. Derfor kan det ikke utelukkes at de nye reaksjonene i enkelttilfeller vil være å regne som straff etter bestemmelsen.
Ifølge Silje Kristine er det gode grunner til å benytte mulighetene i dagens regelverk til å samordne straffe- og forvaltningssaker om samme handlinger fra helsepersonell — også der det ikke er påkrevd av EMK P7-4.
– I tillegg til å begrense belastningen for helsepersonellet kan det være samfunnsøkonomisk gunstig å holde seg til ett «reaksjonsspor» ved å idømme rettighetstap i en straffesak som uansett går for domstolene. Men akutt fare for pasientsikkerheten kan skape behov for at forvaltningen suspenderer helsepersonellets autorisasjon umiddelbart, uten å vente på en straffesak, forklarer hun.