Masteroppgave: Lovteksten om beviskravet ved vaksineskader bør bli tydeligere
Ingvild Knutsen konkluderer med at regelverket om årsaks- og beviskravet ved skade etter anbefalte og påbudte vaksiner er unødvendig komplisert og har en manglende indre sammenheng. Både pasienter og staten er tjent med en tydeligere lovtekst.
Ingvild Knutsen fikk masterstipendet vårt for høsten 2024. Temaet for oppgaven hennes var pasientskadeloven § 3 andre avsnitt, som handler om retten til erstatning ved vaksineskader.
Ingvild har tidligere vært praktikant hos oss og fikk da større interesse for pasientskade som rettsområde.
– Under praksisperioden min fikk jeg innblikk i hvordan saksbehandlere jobber med årsaks- og bevisregelen i praksis. Det gjorde meg enda mer interessert i temaet, sier hun.
– Uklart regelverk gjør det vanskelig for pasientene
Pasientskadeloven § 3 sier at personer som får en skade etter anbefalt eller påbudt vaksinasjon, kan ha rett til erstatning – selv om det ikke kan bevises sikkert at vaksinen forårsaket skaden. Ingvild forteller at de siste årene har det vært økt oppmerksomhet rundt erstatning for vaksineskader. Det kan være vanskelig for borgerne å nå frem med et erstatningskrav, særlig fordi det kan være vanskelig å bevise at det kan være årsakssammenheng mellom vaksinen og skaden, mener hun.
– Regelen slik den er i dag, er vanskelig å forstå – både for pasienter og de som jobber med slike saker. Jeg mener at regelverket ikke gir god nok beskyttelse for dem som blir skadet, hvis man legger lovens formål til grunn, sier Ingvild.
Reglene om bevis må i dag tolkes med utgangspunkt i den tidligere bestemmelsen i smittevernloven § 8-2. I masteroppgaven peker Ingvild på at det er behov for endring.
– Et godt sted å starte er å redigere loven slik at hele regelen kommer frem gjennom ordlyden i pasientskadeloven § 3 andre ledd. Da sikrer vi i større grad forutsigbarhet for pasientene og vi forhindrer misforståelser i hvordan regelen brukes. Alternativt kan Høyesterett komme med en ny avklaring som tydeliggjør hvordan ansvaret skal fordeles mellom pasienten og staten, sier hun.
Behov for ny avklaring fra Høyesterett
Ingvild peker særlig på at domstolen bør gjøre regelverket enklere å forstå, og klargjøre hvordan lovens ordlyd henger sammen med formålet bak regelen.
– Høyesterett bør tydelig si hvordan ansvaret for bevis skal fordeles mellom pasient og stat. Da kan vi i større grad sikre at regelen brukes på en rettferdig måte, sier hun.
– Samtidig understreker oppgaven min at dagens lave beviskrav er en viktig del av vaksinesystemet – og at det ikke er entydig om det styrker eller svekker tilliten til vaksiner.
– Et lavt beviskrav kan føre til misforståelser om hvor trygge vaksiner er. Men det lave beviskravet skal også fungere som en motivasjon for befolkningen til å ta disse vaksinene. I tillegg skal regelen reflektere at det er rimeligere at staten bærer risikoen for den vanskelige bevissituasjonen. Det er vanskelig å si om regelen styrker eller svekker tilliten til vaksiner og folks vilje til å vaksinere seg, sier Ingvild.