Rollen som sakkyndig i saker om refusjon av utgifter til helsehjelp i et EU-land eller annet EØS-land

I saker som gjelder helsehjelp i et EU-land eller annet EØS-land, skal du vurdere om helsehjelpen tilsvarer den helsehjelpen pasienten kunne fått i Norge.

Et stetoskop ligger oppå et EU-flagg. Foto: Mostphotos.

Folketrygden dekker utgifter til helsetjenester i EU-land og andre EØS-land hvis helsehjelpen tilsvarer den helsehjelpen pasienten ville fått i den offentlige helsetjenesten i Norge. Helfo er førsteinstans i disse sakene.

De fleste sakene vi behandler gjelder avslag på refusjon av utgifter til helsehjelp som allerede er mottatt. Vi behandler i tillegg avslag på  forhåndstilsagn til å motta spesialisthelsetjenester i EU-land og andre EØS-land.

Dette skal du vurdere i en sak som gjelder helsehjelp i et EU-land eller annet EØS-land

Du får et mandat fra saksbehandleren. Mandatet inneholder informasjon om saken og spørsmålene du skal svare på. Du får også mulighet til å komme med tilleggskommentarer som du mener har betydning for saken.

Du skal vurdere om helsehjelpen som klageren har fått eller ønsker å få, tilsvarer den helsehjelpen som hen ville fått i den offentlige helsetjenesten i Norge. I noen saker må du også vurdere om klageren kan få helsehjelp i Norge innen medisinsk forsvarlig tid.

Slik skriver du en sakkyndigvurdering

Hvem kan være sakkyndig i saker som gjelder helsehjelp i et EU-land eller annet EØS-land

Vi bruker i hovedsak sakkyndige som er i klinisk praksis. Det er viktig at du har erfaring fra, eller svært god kjennskap til, den offentlige helsetjenesten i Norge.

Før du svarer på mandatet må du selv vurdere om du kan være inhabil i saken. Du er inhabil hvis du har en tilknytning til saken eller sakens parter, som er egnet til å skape tvil om du vil behandle saken på en objektiv og upartisk måte.

Slik vurderer du din egen habilitet