Rollen som sakkyndig i saker om behandling i utlandet
I saker som gjelder behandling i utlandet, skal du som sakkyndig vurdere om det finnes behandling i Norge eller om behandlingen er i utlandet er dokumentert mer virkningsfull.
Helseforetakene dekker behandling i utlandet når det ikke finnes et tilbud i Norge eller når behandlingen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull. Søknadene behandles av utenlandskontorene i de enkelte helseregionene.
Et vilkår er at den som søker har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i Norge. Utgifter til eksperimentell eller utprøvende behandling dekkes bare i spesielle tilfeller når pasienten har et sjeldent sykdomstilfelle.
Dette skal du vurdere i en sak som gjelder behandling i utlandet
Du får et mandat fra saksbehandleren. Mandatet inneholder informasjon om saken og spørsmålene du skal svare på. Du får også mulighet til å komme med tilleggskommentarer som du mener har betydning for saken.
Du skal vurdere om det finnes et forsvarlig behandlingstilbud i Norge. Du skal også ta stilling til om behandlingen i utlandet er dokumentert mer virkningsfullt enn behandlingen som tilbys i Norge. Noen ganger må du også vurdere om klageren har rett til nødvendig helsehjelp og om tilstanden/sykdommen er sjelden.
Slik skriver du en sakkyndigvurdering
Hvem kan være sakkyndig i en sak som gjelder behandling i utlandet?
Vi bruker i hovedsak sakkyndige som er i klinisk praksis. Det er viktig at du har erfaring fra, eller svært god kjennskap til, den offentlige helsetjenesten i Norge.
Før du svarer på mandatet må du selv vurdere om du kan være inhabil i saken. Du er inhabil hvis du har en tilknytning til saken eller sakens parter, som er egnet til å skape tvil om du vil behandle saken på en objektiv og upartisk måte.