Helseklage anker ikke mer enn før

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) er ikke opptatt av å vinne rettsaker, men av at sakene får et juridisk riktig resultat etter pasientskadeloven.

En person holder i en utskrift av en dom fra Høyesterett. Illustrasjonsfoto: Ådne Sinnes

I 1988 ble pasientskadeordningen innført i Norge. Ett av formålene var å gi pasienter som mente de var feilbehandlet en mulighet til å få saken sin gratis vurdert, utenfor domstolene.

Førsteinstans er Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Hvis du får avslag på saken din hos førsteinstans, kan du klage vedtaket inn for Pasientskadenemnda (PSN). Helseklage er sekretariat for PSN.

Hvis vedtaket også blir avslått av nemnda, kan du stevne staten ved Pasientskadenemnda for retten.

Vi anker ikke mer enn før

Vi har ingen egeninteresse i sakene. Når vi anker en sak, er det fordi vi mener resultatet ikke er riktig etter regelverket. 

Hvis det er usikkerhet om hvordan jusen skal tolkes i saken, er det viktig at Høyesterett kan ta stilling til dette. Konsekvensen av en Høyesterettsdom er at vi endrer praksis i forvaltningen/saksbehandlingen. En avgjørelse i tingretten eller lagmannsretten har ikke samme tyngden som dommer i Høyesterett.

Oversikt over dommer og anker 2013–2016

De siste årene har prosentdelen av hvor mange klager som blir anket av staten ved Pasientskadenemnda holdt seg relativt stabil, på rundt 30 prosent av alle ankesaker. Pasientene står for rundt 70 prosent av ankene.

År

Totalt antall dommer Totalt antall anker Anker
PSN
Anker pasient PSNs andel av alle anker
2013 100 57 15 42 26 %
2014 83 33 12 21 36 %
2015 78 30 7 23 23 %
2016 98 52 16 36 30 %

At vi ble frifunnet i 77 prosent av sakene i 2016, viser at reglene blir riktig praktisert i forvaltningen. Hvis staten hadde vunnet få saker, hadde det vært grunn til bekymring for hvordan regelverket blir ivaretatt.

Økte utgifter til sakkyndige

Vi har brukt mer ressurser på rettssakene de siste årene. Dette henger sammen med at sakene er blitt mer kompliserte, både juridisk og medisinsk.

I en rettssak kommer det ofte opp flere momenter enn det som ble behandlet i forvaltningssaken. Det kan for eksempel være nye behandlingsteder eller at det blir påstått flere feil. Når dette skjer, må momentene opplyses og vurderes medisinsk.

År

Utgifter DA
og sakkyndige
Dommer
per år
Gjennomsnitt
per rettssak
2014 2 665 412 82 32 505
2015 2 319 049 74 31 339
2016 3 814 062 96 39 730

Vi har stor forståelse for at enkeltpersoner synes det er krevende å møte staten i en rettssak, samtidig som de sliter med sykdom eller skade. Det kan virke uforståelig for den enkelte at deres sak blir anket.

Vi ønsker at sakene skal være så objektivt opplyst som mulig når dommerne skal ta stilling til saken. Da er det viktig med gode sakkyndige leger.

Publisert / Endret
Informasjonskapsler og personvern