Dom i Høyesterett: Hvor omfattende er helsepersonellets informasjonsplikt, og hvilke rettslige grenser har erstatningsansvaret?

Høyesterett avsa 25. juni 2020 dom i en pasientskadesak om erstatningsansvar grunnet manglende informasjon om alternative behandlingsformer (HR-2020-1332-A).

En pasient som var til behandling på sykehus for hjerteflimmer fikk ikke informasjon om at behandling med blodfortynnende medisin for å forhindre hjerneslag ikke ble ansett nødvendig i dette tilfellet.

Seks måneder etter innleggelsen fikk pasienten hjerneslag, av en annen årsak enn hjerteflimmer. Blodfortynnende behandling ville ikke forhindret slaget, men kunne gjort skadeomfanget mindre.

Staten ble frifunnet med dissens 3-2.

Rekkevidden av informasjonsplikten

Etter pasientens syn forelå informasjonssvikt, fordi han ble frarøvet muligheten til å velge behandlingsform. Partene var enige om at selve behandlingsvalget på sykehuset var adekvat og i tråd med god medisinsk praksis. Uenigheten mellom partene gjaldt om det i seg selv kan medføre erstatningsansvar at pasienten ikke ble informert og tatt med på råd ved valg av behandlingsform.

Pasientskadenemndas standpunkt var at det ikke forelå informasjonssvikt, fordi det ikke var nødvendig at legen involverte pasienten for å treffe rett medisinsk valg. Legen kunne også uansett unnlatt å starte medisinering, selv om pasienten ønsket det. Legen hadde tatt en korrekt medisinsk vurdering av hva som var det beste medisinske valget for pasienten, og vurderte det som faglig forsvarlig å ikke involvere pasienten. I et slikt tilfellet kan det ikke være avgjørende at det ikke er gitt informasjon om flere behandlingsvalg.

Høyesterett konstaterte at det forelå informasjonssvikt. Høyesterett uttaler at det vil foreligge «svikt» dersom pasientene ikke har fått den informasjon som er nødvendig for å sette vedkommende i stand til å medvirke ved valg mellom tilgjengelig behandlingsmetoder.

Med henvisning til HR-R2017-687-A uttalte Høyesterett at det avgjørende for hva som er nødvendig avgjøres av det som legen etter beste helsefaglig skjønn skal informere om, men hvor det må vurderes om det var faglig forsvarlig å ikke gi den aktuelle informasjonen til pasienten. Etter god medisinsk praksis skulle pasienten vært tatt med på råd om valg av behandling.

Rettslige grenser for erstatningsansvaret

Høyesterett delte seg i et flertall og et mindretall ved avgjørelsen av rettslig årsakssammenheng.

Flertallet fant at merskaden, som hadde utgangspunkt i en annen skadeårsak, var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten. Flertallet uttaler at det må tas utgangspunkt i risikobildet knyttet til den konkrete diagnosen som behandlingen gjelder, og ikke den generelle risikoen ved behandlingen. Ansvaret for informasjonssvikt rekker ikke lenger enn den risiko som behandlingsforløpet og diagnosen har tilknytning til, knyttet opp mot den spesifikke behandlingen pasienten mottar.

Mindretallet la avgjørende vekt på at mer-skaden var utslag av den risiko som var skapt ved informasjonssvikten, og at det generelt måtte anses påregnelig at manglende blodfortynnende behandling kan føre til hjerneslag.

Avgjørelsen har betydning for rekkevidden av ansvaret som følge av informasjonssvikt ved medisinsk behandling.

Publisert / Endret
Informasjonskapsler og personvern